Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Nyrene.jpg

Autoimmune sykdommer

Streptokokkhalsinfeksjon

Systemisk lupus erytematosus

Granulomatøs polyangiitt

Nyrebetennelse (nefritt), akutt

Kronisk nyresvikt

Ultralyd av nyrer og urinveier

Kortison

Vil du vite mer

Nyrebetennelse (glomerulonefritter)

Nyrer, urinveier, kjønn

NHI.no

Hvert nyre inneholder mer enn 1 million ørsmå filterenheter som vi kaller nefroner. Glomerulus er en del av nefronet i nyrene som er med på å sile blodet for avfallstoffer. Glomeruli er ørsmå nøster av kapillærårer omgitt av hver sin kapsel. I disse kapillærnøstene filreres blodet slik at avfallsstoffer, vann, ioner og andre små partikler kan passere over fra blodet til den væsken som blir til urin. 

Tverrsnitt av nyre

Glomerulonefritter er samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer som rammer glomerulos i nyrebarken. Disse sykdommene forstyrrer nyrenes evne til å skille ut vann, salter og avfallsstoffer gjennom urinen, og det kan oppstå skadelig høye mengder av enkelte avfallstoffer i kroppen.

Det skilles mellom primære (ukjent årsak) og sekundære (når vi vet hva som utløste sykdommenm f.eks. sekundært til medikamentbruk eller til kreft), akutte og kroniske glomerulonefritter. Glomerulonefrittene klassifiseres også i forhold til de mikroskopiske (morfologiske) endringene. Mange tilfeller av glomerulonefritt resulterer i en mild sykdom uten symptomer og forblir udiagnostisert. Mange pasienter med glomerulonefritt utvikler kronisk nyresykdom med ledsagende risiko for tidlig hjertekarsykdom og økende nyresvikt. Se egen omtale av 

Glomerulonefritter er forholdsvis sjeldne sykdommer, og kan ramme både barn og voksne. Forekomsttallene er usikre fordi diagnosen krever vevsprøve (biopsi), og det blir ikke alltid tatt. Glomerulonefritter er en viktig årsak til nyresvikt i Norge og diagnostiseres hos ca. 14 prosent av pasientene som begynner i dialyse eller blir transplantert. Glomerulonefritt er vanligere blant menn enn blant kvinner, med unntak av lupus nefritt.

Hva er glomerulonefritter?

Årsakene varierer. Sykdomsutviklingen er sammensatt og er fortsatt bare delvis forstått. Mange ulike forhold kan utløse glomerulonefritt. Det er individuell variasjon i mottakeligheten for å få glomerulonefritt. Sykdommen er ofte tiltakende (progressiv).

De fleste glomerulonefritter er primære - det vil si med ukjent årsak. Trolig dreier det seg om immunologiske prosesser der immunapparatet angriper eget vev (

). For å stille diagnosen skal det ikke samtidig være andre sykdommer som kan forårsake glomerulonefritt. Legene skal derfor alltid lete etter annen sykdom, særlig såkalte immunologiske systemsykdommer, infeksjoner og svulstsykdommer for å utelukke sekundær glomerulonefritt.

Sekundære glomerulonefritter ses hyppigst ved immunologiske systemsykdommer, infeksjoner og kreftsykdommer. Tidligere var en vanlig årsak til akutt glomerulonefritt - og i noen tilfeller kronisk glomerulonefritt - 

. Denne typen nefritt er mye sjeldnere i våre dager. Mange revmatiske sykdommer, f.eks 

, gir ofte glomerulonefritter. Enkelte kreftsykommer kan også utløse glomerulonefritt.

Årsaker

Symptomene er svært varierende. Mange glomerulonefritter er uten symptomer og oppdages tilfeldig. Enkelte utvikler mørk eller skummende urin, men det vanligste er at protein og/eller blod i urinen påvises av en tilfeldig test. Enkelte glomerulonefritter har et svært raskt forløp med uttalte symptomer, mens andre kan pågå i mange år før det oppstår symptomer.

De første symptomene på nedsatt nyrefunksjon er som regel tretthet, kløe, hodepine, kvalme, og høyt blodtrykk. Etter hvert kan det utvikles hevelser i bena eller rundt øynene (ødemer), blod i urinen og svært redusert urinproduksjon.

. Akutt nefrittsyndrom er karakterisert ved rask stigning i kreatinin - en blodprøve som måler nyrefunksjonen, høyt blodtrykk, lav urinutskillelse, blod og protein i urinen og økt ansamling av væske i kroppen (ødemer). Tilstanden er ofte selvbegrensende.

Mistanke om glomerulonefritt kommer som regel på grunn av symptomene og funn av protein i urinprøve. Blodprøver vil bekrefte at det foreligger en nyresykdom. For å stille en sikker diagnose er det som regel nødvendig å undersøke nyrene med 

, og i de fleste tilfellene blir det også tatt en vevsprøve (nyrebiopsi). Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøven kan avklare hvilken undertype av glomerulonefritt som foreligger.

Diagnosen

Behandlingen avhenger av hvilken type glomerulonefritt du har. Mange tilfeller krever kun symptomatisk behandling. Enkelte typer lar seg lett behandle, f.eks med blodtrykksmedisiner og 

 i en periode. Immunhemmende midler har gunstig effekt ved de fleste typer glomerulonefritt, men dette er medisiner som kan gi betydelige bivirkninger, slik at det må gjøres en nøye vurdering før eventuell oppstart av slik behandling - fordeler må veies mot ulemper. Andre typer glomerulonefritt kan behøve dialysebehandling for kortere eller lengre tid.

De fleste pasienter med glomerulonefritt vil ha saltopphopning i kroppen, noe som bidrar til høyt blodtrykk. Saltfattig kost er derfor viktig. Begrensning i proteintilførsel kan være aktuelt ved kronisk glomerulonefritt, særlig i siste fase av sykdommen. Dette kan både bremse utviklingen av nyresvikten og reduserer symptomene.

Dersom glomerulonefritten utvikler seg til kronisk nyresvikt, vil det ved langtkommen sykdom være aktuelt å vurdere nyretransplantasjon. Det gir den beste livskvaliteten og livslengden ved fremskreden nyresvikt. Hos en liten andel av dem som har fått en ny nyre, angripes også den nye nyren av glomerulonefritt.

Behandling

Langtidsutsiktene varierer for de ulike typene glomerulonefritt. Særlig hos barn er prognosen ofte god, slik at mange blir helbredet. Ofte vil underliggende sykdommer også kunne påvirke prognosen. Enkelte glomerulonefritter kan på sikt gå over i en kronisk nyresvikt. Ved de mest alvorlige formene kan det bli nødvendig med nyretransplantasjon.

Prognose

Glomerulonefritter

Chadban SJ, Atkins RC. Glomerulonephritis. Lancet 2005; 365: 1797-806. 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/207?q=Glomerulonephritis&amp;c=suggested

Levy J. Glomerulonephritis. BestPractice, last reviewed 2 Aug 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35461559[uid]

Sethi S, De Vriese AnS, Fervenza FC. Acute glomerulonephritis. Seminar. Lancet 2022. pmid:35461559 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=34556300[uid]

Rovin BH, Adler SG, Barratt J, et al. Executive summary of the KDIGO 2021 Guideline for the Management of Glomerular Diseases. Kidney Int 2021; 100: 753-779. pmid:34556300 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/239278-overview

Parmar MS. Acute glomerulonephritis. Medscape, last updated Dec 15, 2020. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/239392-overview

Salifu MO. Chronic glomerulonephritis. Medscape, last updated Feb 24, 2020. 

Simon P, Ramee MP, Boulahrouz R et al. Epidemiologic data of primary glomerular diseases in western France. Kidney Int 2004; 66: 905-8. 

--&gt; https://www.nephro.no/nnr/A_RSRAPPORT_NNR_2019.pdf

The Norwegian Renal Registry. Annual Report 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31399725[uid]

Satoskar AA, Parikh SV, Nadasdy T. Epidemiology, pathogenesis, treatment and outcomes of infection-associated glomerulonephritis. Nat Rev Nephrol. 2020;16(1):32-50. PMID: 31399725 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.22.0146

Haaskjold YL. Knoop T. IgA-nefropati. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi:10.4045/tidsskr.22.0146 

Vecchio M, Bonerba B, Palmer SC, et al. Immunosuppressive agents for treating IgA nephropathy. Cochrane Database of Syst Rev 2015, Issue 8. Art. No.: CD003965. DOI: 10.1002/14651858.CD003965.pub2. 

Rauen T, Eitner F, Fitzner C, et al. Intensive Supportive Care plus Immunosuppression in IgA Nephropathy. New Engl J Med 2015; 373: 2225-36. doi:10.1056/NEJMoa1415463 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD001533

Hahn D, Hodson EM, Willis NS, et al. Corticosteroid therapy for nephrotic syndrome in children. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Mar 18;(3):CD001533. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30274622[uid]

Meliambro K, Campbell KN, Chung M. Therapy for Proliferative Lupus Nephritis. Rheum Dis Clin North Am. 2018;44(4):545-560. PMID: 30274622 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31269364[uid]

Fervenza FC, Appel GB, Barbour SJ, et al. Rituximab or Cyclosporine in the Treatment of Membranous Nephropathy. N Engl J Med 2019; 381: 36-46. pmid:31269364 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003232

Walters G, Willis NS, Craig JC. Interventions for renal vasculitis in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2015;(9):CD003232. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23796906[uid]

Knoop T, Vikse BE, Svarstad E et al. Mortality in patients with IgA nephropathy. Am J Kidney Dis 2013; 62: 883–90. PMID: 23796906 

Nyrebetennelse - glomerulonefritter

Vil du vite mer