Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi

Myndighetene definerer epilepsi som en tilstand der en person har hatt to eller flere epileptiske anfall innenfor en periode på fem år. Nevrolog skal vurdere årlig risiko for nytt anfall.

Yrkesbegrensninger

Personer som har epilepsi og er under god behandling med få eller ingen anfall, kan fungere utmerket i mange yrker. For din og andres sikkerhet er det likevel noen yrker du ikke kan velge. Dette gjelder hovedsakelig yrker der et anfall vil kunne få kritiske konsekvenser for deg eller andre.

Det er også viktig å tenke på at de fleste av medisinene som brukes mot epilepsi (antiepileptika), kan forårsake søvnighet og konsentrasjonsvansker. Yrker som krever høy oppmerksomhet og raske reaksjoner, kan det derfor være fornuftig å unngå.

Personer med aktiv epilepsi kan ikke utøve et yrke som medfører en umiddelbar risiko for personskader dersom et anfall skulle opptre, for eksempel å jobbe som sjåfør. Også blant personer med tidligere epilepsi eller ved økt risiko for krampetilstander på grunn av andre sykdommer, finnes det spesifikke restriksjoner. Disse personene kan for eksempel ikke bli flygere. 

Personer med epilepsi bør heller ikke betjene verktøy eller maskiner eller ha annet arbeid der risikoen for å skade seg eller andre ved anfall er stor. Derfor er helsekravene strenge for eksempel for sjøfolk eller jernbaneansatte med sikkerhetstjeneste. Det er vanlig å bli fritatt for militærtjeneste dersom du har epilepsi.

Førerkort

Epilepsi og bilkjøring kan være en farlig kombinasjon. Dersom du kjører bil og får anfall, er risikoen stor for at du påfører deg selv eller andre skader.

Ved aktiv epilepsi er helsekrav til førerkort ikke oppfylt. Når anfallene er under kontroll, kan helseattest likevel gis, dersom spesifikke krav om anfallsfrihet, legevurdering og behandling er oppfylt.

Når du har vært anfallsfri i minst ett år, kan du spørre en spesialist i nervesykdommer (nevrolog) om å få helseattest for førerkort i gruppe 1. Denne gruppen omfatter lettere klasser motorvogner (mopeder, motorsykler, personbiler, beltekjøretøy og traktorer). Dersom du behandles med et legemiddel mot epilepsi, må behandlingen være i en stabil fase. 

Alle medisiner som brukes mot epilepsi, kan medføre bivirkninger som påvirker oppmerksomheten, for eksempel søvnighet. Men etter å ha brukt samme medisin i samme dose over lengre tid og hatt god effekt av denne, vil kjøreevnen ofte ikke være påvirket.

Hvis epilepsimedisinen må trappes opp eller ned, eller mens du går over til et annet antiepileptikum, er det ulovlig å føre motorkjøretøy. Nevrologen din vurderer når behandlingen har kommet inn i en stabil fase, og når du kan få helseattest (igjen). 

I førerkortforskriften står det at den som har hatt et epileptisk eller epilepsilignende anfall, må fremlegge en uttalelse fra spesialist i nevrologi. Når fastlegen har overtatt oppfølgingen etter avtale med nevrologen, kan også fastlegen uttale seg.

Når du har fått både helseattest og uttalelsen, kan du søke om å få førerkort, eller om å få det tilbake. 

For førerkort gruppe 2 og 3 (lastebil, minibuss, buss, drosje og utrykningskjøretøy) er det strengere krav ved epilepsi: Anfall må ikke ha forekommet, og medisiner som forebygger anfall skal ikke ha vært i bruk eller ansett nødvendig de siste 10 årene. 

Et anfall med kramper eller bevissthetstap er ikke nødvendigvis epilepsi. Men slike anfall vil også medføre en periode med kjøreforbud (minst seks måneder for førerkortgruppe 1).

Dersom en fører er i tvil om kjøring kan skje på trafikksikker måte, plikter føreren å ikke kjøre og kontakte lege for legeundersøkelse.