Effekter av utdannelse på dødelighet blant voksne

Dødeligheten i hele verden har avtatt, vi lever lengre^1-2. Denne positive trenden kan tilskrives forbedringer i et bredt spekter av helsedeterminanter, som tilgang til helsetjenester og kvalitet på omsorg, teknologiske fremskritt, reduksjon i fattigdom, tilgang til vann og bedre sanitære forhold, arbeidsrettigheter, - og tilgang til utdanning^3-4.

Verdens helseorganisasjon og mange nasjoner arbeider aktivt med å utligne forskjeller i livslengde, med fokus på sosiale faktorer som fører til dårlig helse og dødelighet^5-6. Den positive effekten av økt skolegang og bedre helse er veletablert. Utdannelse antas å bedre helsen gjennom sosiale, psykososiale, økonomiske og kognitive effekter. Utdannelse er en nøkkelfaktor for å oppnå sosioøkonomisk utvikling, økt kjønnsmessig og sosial likestilling, og sosial mobilitet⁷, faktorer som er nødvendige forutsetninger for å overleve og trives⁸.

Den globale fordelingen av utdanningsnivå har endret seg dramatisk i løpet av de siste fem tiårene⁹, og disse endringene har vært assosiert med effekter på dødelighet¹⁰. Formålet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i The Lancet Public Health var å beregne reduksjonen i dødelighet av alle årsaker sett i forhold til antall år av skolegang på verdensbasis¹¹.

Forskerne identifiserte 17 094 registreringer av skolegang og dødelighet fra hele verden. 603 tilfredsstilte kravene for inklusjon i analysen. Dataene kom fra 70 lokasjoner i 59 ulike land, noe som ga et datasett på 10 355 obervasjoner.

En doseavhengig sammenheng ble observert mellom oppnådd utdanning og reduksjon i dødelighet. Grunnskoleutdanning var assosiert med en reduksjon på 13,1 prosent i dødelighet og 12 års utdanning (ekvivalent med videregående skole) ga en reduksjon på 24,5 prosent. Samlet sett var hvert oppnådd utdanningsår assosiert med en 1,9 prosent reduksjon i dødelighet; denne effekten var imidlertid mer uttalt hos yngre individer, og effekten forble signifikant til høy alder. Resultatene forble signifikante selv etter kontroll for kjønn, sivilstatus og sosioøkonomisk status.

Forfatterne skriver i sin tolkning av studien at dette sannsynligvis er den første systematiske oversikten og metaanalysen som kvantifiserer viktigheten av år med skolegang for å redusere voksendødelighet. Fordelene strekker seg inn i eldre alder og er betydelige på tvers av kjønn og økonomiske kontekster. Dette arbeidet gir klare bevis på betydningen av utdanning for å forbedre forventet levealder og støtter oppfordringer om økte investeringer i utdanning som avgjørende for å redusere globale ulikheter i dødelighet.