Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Julenisssen

Julenissens helseutfordringer

NHI.no

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4676089/#Sec9title

Sebastian Straubecorresponding, Xiangning Fan. The occupational health of Santa Claus. J Occup Med Toxicol 2015. 

--&gt; https://bigthink.com/starts-with-a-bang/scientific-hazards-santa-claus/

Big Think, The scientific hazards of being Santa Claus 

Julenissen lever under et ekstremt press når han skal dele ut pakker til 152 millioner husstander på julaften.

Forskere ved Gøteborgs universitet har for en del år siden regnet og grublet på julenissens livsstil og svært ugunstige arbeidsforhold og forsøkt å finne ut hvordan han klarer å mestre jula.

La oss starte med helsa: Julenissens trinne kroppsfasong og tilsynelatende enorme mageparti er et tegn som bør tas alvorlig. Når han i tillegg har en rødmussende ansiktsfarge, tyder det på at han er i risikosonen for hjerteinfarkt eller slag.

- Jeg tror han kan starte med behandling for både 

og også sikkert kolesterolsenkende medisin. Ny forskning viser dessuten at mye bukfett medfører høyere risiko for å utvikle 

, sier Annika Rosengren, professor for akutt og kardiovaskulær medisin i en nyhetsmelding på universitetets hjemmeside.

La oss slå fast at julenissen bor i Lappland i Finland – Nordpolen er lite sannsynlig siden det ikke finnes beite for reinsflokken der. I Lappland ligger forholdene til rette for et 

. Her kan julenissen skaffe bra mat, rent vann og her har han tilgang på både rein og laks.

Dessverre ser det ikke ut til å hjelpe på helsa. Julenissen utsettes for så mye stress og lite søvn i jula at det tar lang tid å komme seg til hektene igjen.

Dessuten: Med så høyt tempo er det vanskelig å planlegge måltidene sine.

- Julenissen spiser for mye sukker og mettet fett. Maten han blir bydd på er energirik, som julegodter og risengrynsgrøt, sier Mette Axelsen ved avdeling for klinisk næringslære. Hun sier at mange legger på seg litt i julehøytiden. Og julenissen kanskje mer enn andre.

- Og hvis julenissen får servert julesnaps, vil hjerterytmen og energibalansen bli påvirket ytterligere.

Søvnproblemer

For det er ikke rart julenissen blir stresset og svett og rød i toppen. Det er grovt regnet to milliarder barn i verden. La oss si at julenissen ikke besøker muslimer, hinduer, jøder og buddhister. Da står det igjen omtrent 380 millioner barn som skal ha besøk av julenissen – på et døgn. Hvis hver familie har i gjennomsnitt 2,5 barn, betyr det at nissen skal besøke 152 millioner hjem i løpet av julaften.

Stefan Lemurell ved Institutt for matematiske vitenskaper har regnet på dette, og funnet ut at nissen i snitt må besøke 900 hjem per sekund.

Dette forutsetter imidlertid at julenissen er strategisk nok til å kjøre fra øst til vest for å forlenge døgnet.

La oss si at det er omtrent 100 meter mellom hvert hus. Hvis julenissen skal parkere sleden, krype ned i skorsteinen, dele ut julegaver, slenge i seg grøten og julesnapsen og deretter fyke av gårde, må sleden opp i en hastighet på nesten 90 kilometer per sekund. Det er 265 ganger lydhastigheten.

- Å akselerere opp til denne høye hastigheten innebærer at han utsettes for g-krefter som er 14 millioner ganger sterkere enn jordens tiltrekningskraft. Som fysiker ville det vært interessant og vite hvordan julenissen løser dette problemet, sier Maria Sundin, ved Institutt for fysikk.

900 besøk per sekund

Et annet poeng: Hvordan skal julenissen klare å ivareta dyrevelferden midt oppi det som må være et enormt julekaos? Om hvert barn får en pakke som veier ett kilo, kommer berget av pakker til å veie 380 000 tonn. Pluss en overvektig julenisse.

- Et reinsdyr orker å dra maks 200 kilo. Det betyr at julenissen trenger omtrent 1,9 millioner luftbårne rein for å dra sleden med pakkene. I tillegg trengs det trolig noen flere ved start og landing, sier Stefan Nilsson ved Zoologisk institutt.

Skal vi konkludere med noe, må det bli at julenissens levevilkår er så ekstreme at det er fristende å tro at det rett og slett er umulig. Men det beror selvsagt hva du tror på: Vitenskapen eller julenissen.

Reinsdyra

En annen studie, fra Journal of Occupational Medicine and Toxicology publisert i 2015, hevder at julenissestudier ikke i stor nok grad har undersøkt helse- og sikkerhetsspørsmålene på arbeidsplassen til julenissen.

Tenk bare på sikkerheten på sleden: Julenissen vil i løpet av arbeidet sitt møte en rekke transportrelaterte farer - dette er utfordringer andre i transportnæringen slipper å forholde seg til.

I tillegg, så vidt vi vet, er det en generell mangel på sikkerhetsbelter og kollisjonsputer på sleder tilgjengelig for julenissen. Standeren med tanke på sikkerhet er temmelig lav. 

Studier bekrefter ellers at sledekjøring har høy risiko for skader. 

Forskerne stiller også et annet betimelig spørmål: tradisjonen med å servere nissen et glass konjakk gjør ikke saken bedre med tanke på en sikker sledetur.

Yrkeshelse

 er et reelt helseproblem, og høyaktuelt for julenissen som må krysse alle 24 tidssoner på jorden - på svært kort tid. 

Det kan iallfall virke noe urealistisk å forvente at han skal avslutte skiftet i samme form som han begynte.

Et annet ørlite paradoks er at alle stoppene rundt omkring i verden skjer om natta - uten dagslys. Vil det også påvirke helsa ytterligere? 

Nettsiden Big Think stiller derfor det betimelige spørsmålet: 

Trenger julenissen å ta noen form for medisinsk supplement for å takle disse overgangene? Dette vil isåfall kunne føre med seg en god del uønskede bivirkninger.

Jetlag er forbundet med økt dødelighet - særlig i den eldre befolkningen, ifølge nettstedet.

Som også konkluderer på et vis med at julenissen kanskje bør begynne å tenke litt mer på seg selv - og være forsiktig med tanke på egen helse. 